DOADJ

Directory of Open Acess Journals

Dette er en database for akademiske journaler, startet ved Lund Universitet i Sverige i 2003. Databasen inneholder i dag omkring 9000 journaler, hvorav omkring 6000 er søk-bare på artikkel nivå i 129 land. Journalene inneholder til sammen omkring 2 millioner artikler.

Denne databasen er som navnet tilsier åpen for alle. Det vil si at alle kan bruke den. Den ikke åpen for publisering. Det kreves referanser.

Det beste med den er at søk oppdateres i realtime. Det betyr at man kan lage lange søkesett, og søket vil oppdateres automatisk. Ved bruk av boolske operatorer, sammen med trunkeringer får man raskt avgrensede søk, som hele tiden oppdateres i real-time. Man kan også lese abstract uten å måtte åpne nye vinduer, følge nye lenker. Det vil si at man kan lese abstract i søkelista. Det kommer et nedtrekks-vindu med abstract teksten.

I tillegg til dette har man browse subjects funksjonen. Her kan man gå inn i enkelte mapper, enkelte inndelinger for faggrupper, og på den måten avgrense søket. I mappen: Bibliography, library science, Informations resources, finnes f. eks 17.373 dokumenter.

Denne vekket interesse:

Walter, Scott. “Librarians as Teachers: A Qualitative Inquiry into Professional Identity.” College and Research Libraries 69.1 (2008): 51-71.

Denne artikkelen er skrevet av Walter Scott. Dette handler om bibliotekarens rolle som pedagog, noe man har tenkt på som en del av læringssenter modellen. Artikkelen tar for seg hvilke problemer dette kan by på. Dette er en Kanadisk studie der akademiske bibliotekarer blir intervjuet.

Ved å gjøre et åpent søk i denne mappen på: learning centre fikk jeg 24 treff. Lenker jeg ordene til en frase: «learning centre» får jeg 5 treff.

Her kan nevnes:

Co-teaching in information literacy during work placements: the librarian’s role

Denne er skrevet av Anett Kristin Kolstad, og er en studie gjort ved UIO. Her skulle bibliotekarer lære sykepleier-studenter å søke etter informasjon i forhold til å skaffe seg praksisplass.

The university library in Tromsøas a learning centre

Her kan man se et godt skempel på open access. Det er skrivefeil i tittelen. Denne er skrevet av helge Salvesen, og analyserer UB i Tromsø i forhold til læringssenter modellen.

Ved å gjøre åpne søk uavhengig av noen mappe blir søkeflaten naturligvis mye større, men dette er nødvendig om man skal få tverrfaglige treff. Veldig ofte er det nødvendig med et tverrfaglig søkesett. La oss si at jeg ønsker å lære noe om folkebibliotek og radikalisering. Finnes det noe i bibliotek forskningen angående nærmiljøers motstandsdyktighet i forhold til radikalisering. Jeg lager et fritekst søk på:

radikalisering

Dette gir ingen treff. Jeg trunkerer ved radikal*, dette gir 320 treff på masse forskjellige språk. Jeg utvider med den boolske operatøren AND:

radikal* AND bib*

Dette gir 5 treff. Alle på tysk. Grunnet mine spake tyskferdigheter er det bare å gå videre, men det viser seg ved en rask skumming av abstract, samt navnet på journalene, at disse artikler dreier seg om radikal islam og bibliotek.

Da er det bare å søke på engelsk. Dette søkesettet gir 1285 treff:

radical* AND library*

avgrenser man med ett ord til

radical* AND library* AND musli*

får man 5 treff. Disse har lite med folkebiblioteket å gjøre. Matematiske formler for utregninger av radikalisering, for de som måtte være interesserte:

La oss prøve å variere staving:

library* AND radicalisation*

Dette hjelper lite. Derfor går jeg over til å bruke søkeord som har å gjøre med terror istedenfor. Meningen er å finne ut hvorvidt folkebiblioteket har evnen til å forebygge radikalisering og terrorisme. Hittil har jeg tenkt på fundamentalistisk religiøse radikale, men kanskje jeg har mer hell hvis jeg tenker på de såkalte «sinte hvite menn», eller «lone wolf terrorists».

Dette søkesettet gir 133 treff. 101 på avgrensing på engelsk.

Library* AND terror*.

Utvidet til

public* library* AND terror* - 57 treff

"public library" AND terrorism – 19 treff

Ingen av disse treff er særlig tilfredsstillende. Så jeg gir opp.

HVA

DKS BOKPRAT

HVEM

8. Klasse. Storelva Skole. 20 elever

HVOR

Tromsø Bibliotek og Byarkiv

Det hele begynner med en introduksjon om konseptet bokprat, og en introduksjon av formidlerne. De er begge ansatt i barne- og ungdomsavdelingen ved Tromsø Bibliotek & Byarkiv. Det blir en introduksjon av de tre litterære temaer for denne høstens DKS bokprat. Dette formidles gjennom en veldig kort film. I programmet DKS har utarbeidet finnes følgende tema:

1. Action 8 - 3
2. Grøss 10 - 1
3. Historien før oss 4 - 0
4. Fantasy 6 - 2
5. Dystopier 7 - 1
6. Livet, liksom...? 14 - 5
7. Havet, døden og kjærligheten 9 - 2

Det første tallet viser hvor mange bøker DKS har innlemmet i sitt program innenfor de respektive tema. Det andre tallet viser formidlernes utvalg. Informasjonen om bøkene finnes i et eget hefte, der hver enkelt bok er listet opp under sine respektive tema. Dette hefte, sammen med plakater av bøkene, og selve bøkene, finnes lett tilgjengelig, utstilt sentralt i lokalet, og i umiddelbar nærhet til formidlings-seansen.

13 bøker ble formidlet i løpet av ca. 40 minutter. Formidlerne brukte i stor grad egen personlighet i sin formidling. Først ble det kort fortalt om handling, tema, og karakterer. Noen ganger/ofte ispedd personlige meninger, og høytlesning fra bøkene.

De første 20 minutter ble brukt til formidling av bøker innenfor action, grøss, fantasy og dystopier. I alt 5 bøker. Her ble det vist tre korte filmer, bok-trailere, og dette spiste godt av tiden, men skapte stor begeistring. Muntlig formidling ble noe mer begrenset i forhold til bøker som hadde egen bok-trailer. Formidlingen hadde generelt et visuell preg. Det ble vist bilder av karakterer, og bilder av bok-omslag.

Resterende tid ble brukt på livet og kjærligheten, og det var dette som vakte størst entusiasme hos elevene! - som nesten bare var gutter. Her fantes bøker med tema fra lokale forhold og dette var populært. Formidlerne presterte å holde elevenes oppmerksomhet høy gjennom hele seansen. Det er interessant å merke seg at formidlerne gjør utvelgelser i tema, som samsvarer med folkebibliotekets opplysningsplikt. De velger ut bøker som kan være til hjelp, og opplysning, for ungdom i vanskelige situasjoner; skolevegring, angst, problemer hjemme, mobbing, steroider, slanking, kropp, kjærlighet osv.. De fokuserer på realisme. Ungdommen har altså godt av å leve seg inn i virkelige problemer istedenfor for å flykte inn i en fantasiverden. Dette bekreftet ungdommen selv med sine entusiastiske reaksjoner/utbrudd.

Anmeldelse av Houellebecq's "Underkastelse"

Riktignok mister vi vår autonomi, men

fuck autonomy!

I Houellebecq’s nyeste roman «Underkastelse» møter vi, som vanlig en mannlig hovedkarakter. Denne gang er vår helt akademiker, litteraturviter og professor ved Sorbonne. Han er suicidal, ikke på en desperat, eller seig kronisk måte, det er simpelthen det at de samlede krefter som står imot døden nå, etter 44 år, ikke lenger finner noen næring. Hans livsverden kan oppsummeres med følgende sitat fra egen munn:

"Jeg hadde ikke en gang lyst til å knulle, vel jeg hadde litt lyst til å knulle, men samtidig litt lyst til å dø, jeg visste ikke riktig, rett og slett, jeg kjente en svakt stigende kvalme. Jeg skulle bedt henne suge meg, akkurat da, det kunne ha gitt oss en ny sjanse som par, men jeg lot stemningen forsure, og bli surere og surere for hvert sekund".

Dette er altså Francois, professoren, der han sitter hjemme ved siden av sin 22 år gamle studine - som elsker han. Disse unge jentene er hans eneste motivasjon til å møte opp ved universitetet, noe han er forpliktet til å gjøre en gang i uken. Han finner ingen glede i å undervise, og samværet med hans kolleger gjør han trist og sliten. Hans akademiske karriere nådde sitt høydepunkt da han skrev forordet til en ny-utgivelse av Joris-Karl Huysmans’ samlede verker. Han regner nå sin karriere som avsluttet, og han lever i et vakuum; en isolert eksistens glasert i en seig masse, ernært av mikrobølgeovn-middager og sprit, punktert kun av utløsninger, inspirert av pornografi, eller produsert av profesjonelle. Hans penis er det eneste sunne, velfungerende ved hele hans organisme, og historien blir ofte formidlet fra dens ståsted. Hans liv er redusert til blod som sirkulerer og meningen med dette livet, hans oppgave her på jorden er å få dette blodet til å fylle svamplegemet. Hvor lenge kan et menneske leve slik?

"Jeg var pent nødt til å innrømme for min egen del at jeg med letthet, og med oppriktig nytelse, hadde gitt avkall på alt ansvar av yrkesmessig og intellektuell art".

Studinen med de herlige orale begavelsene forlater han. Hun er jødinne og flykter til Israel med sine foreldre. De frykter det fjerde rikets komme, det nye Romerriket, det islamske riket: Et globalt kalifat, som vokser frem, raskt og ustoppelig, som en naturlig konsekvens av vestens selvmord.

Vi befinner oss nemlig i år 2022, og i Frankrike, som i resten av Europa har de muslimske partiene, gjennom demokratiske valg, tatt over makten. Hovedsete i EU flyttes til Roma og de nordafrikanske land, samt enkelte land i Midtøsten innlemmes i unionen; altså et Islamsk imperium, med Frankrikes nye president Mohammed Ben Abbes i førersetet, som den nye keiser Augustus. Denne omveltningen av vesten med alt det innebærer har foregått temmelig smertefritt og uten nevneverdig motstand, og denne manglende motstand illustreres i vår helts hode når han skilles fra sin kjære for alltid - de to har nettopp sett på TV at Muslimsk Brorskap har vunnet valget, hun går ut døren, Israel venter i det hun fortvilet spør hva vår helt skal gjøre, hvordan det skal gå på universitetet nå som Frankrike har blitt muslimsk og alle universiteter vil bli privatiserte muslimske institusjoner, finansiert av petromonarkiene;

"Jeg fulgte henne til døren; faktisk gikk det opp for meg at jeg ikke hadde anelse, og det gikk også opp for meg at jeg ga faen".

Vår helt befinner seg plutselig i en islamsk utopi; kriminaliteten synker til en tiendedel. Barnetrygden oppgraderes betraktelig, og kvinnene forbys deltagelse i arbeidslivet, noe som godtas da arbeidsledigheten synker. Økningen i barnetrygden oppveies i budsjettet ved drastiske kutt til utdanning. Nå tar skoleplikten slutt omkring tolvårsalderen. Distributismen innføres som ny økonomisk modell. Skillet mellom kapital og arbeid oppheves; familiebedrifter, sammenslåtte, der arbeiderne er aksjonærer og medansvarlige.

"Hvor høy lønn får jeg, hvor mange koner kan jeg ha?"

Francois lever nå i et sunt og velfungerende samfunn. Kanskje finnes det håp for han allikevel; han blir lovet en ny stilling på universitetet mot at han konverterer til Islam, noe Sorbonnes’ nye rektor forsøker å overtale han til. Rektoren selv konverterte da hans favoritt restaurant ble nedlagt. Universitetsledelsen vil arrangere ekteskap for han; unge og vakre koner. Francois ser utover den utopi hvis elite han kan bli en del av. Han ser sin egen penis, og hvordan den fylles av blod ved synet av de nye studiner.

"Hver og en av disse jentene, samme hvor pene de var, ville bli lykkelig og stolt over å bli valgt av meg, og beæret ved å dele mitt leie. De ville være verdig å elske, og jeg skulle klare, på min side, å elske" dem.

Dette ren satire, stilren og briljant. Houellebecq er i sitt ess; det er til tider en ren fryd å lese om disse europeiske intellektuelle, deres dekadente likegyldighet og henfallenhet til komfort, det bedagelige, de kortvarige nytelser, og status-symboler. Houellebeqc stiller spørsmålet; hvem er disse menneskene som er våre ledestjerne? Er de talentløse og fantasiløse, er det derfor de har kommet seg opp og frem i denne verden? Er man nødt til å ikke være skapende, ikke være spørrende for gjøre suksess. Er man nødt til å være allergisk mot autonomi for å bli lykkelig og suksessfull? Hva er de intelektuelles motivasjonen for å konvertere; begjær etter makt, berømmelse, og seksuelle utskeielser? Eller konverterer de for å redde seg selv, for å bli en del av et større hele, der de er viktige - kun fordi de er menn, selv om de for lengst har stivnet, har ingen nye ideer, og er ferdige som mennesker. Fortjener vi å miste vår autonomi, når vi lar slike mennesker være våre samfunnsstøtter? Hva skal vi egentlig med autonomi? Har vårt samfunn blitt så dekadent at autonomi er fullstendig uansvarlig? Hva skal vi med frihet, når vi hovedsakelig bruker den til å konsumere, og bedra hverandre?

Hei alle sammen

ønsker dere et fint semester